Hva er det beste du kan investere i?
Erfaring.

Det nest beste er kunnskap, deretter følger mat, venner, klær og til slutt andre fysiske gjenstander.

Å søke etter erfaring forutsetter selvtillit, og skaper selvtillitt.

Familie er ‘gratis’ venner, det samme er folk på stedet du vokser opp. Mat er forutsetningen for hva du gjør av din egen kropp, her hører også psykoaktive stoffer hjemme. Kunnskap er ting du vet men ikke har gjort; egentlig ikke kan. Klær er viktigere enn alle andre fysiske gjenstander, kun klær og enkelte verktøy kan ikke kompenseres - og verktøy kan du dele med venner.

Lykke er erfaring.

Livet er ekte vilje, svak skjebne.

Frihet, likhet og brorskap er alle aspekter av kjærlighet, kjærlighet under vilje.

Please refrain from blackops, even opposed to the current Iranian government.

Hijacking the uprising is only hurting. Keep the focus on verifying and multicasting news, pictures, video and other kinds of information from the inside - put personal sentiments aside for a later moment. This is about supporting the call for self-determination, for iranian democracy, against dictatorship - calling for a complete deposition of the iranian state is merely foolish and will get people murdered.

Please do expose bad apples and blackops in our midst - they are trying to look like one of us but are allways trying to instigate violence and provocative actions which will lend murderers an excuse to crush the people. Do not advocate violent actions of any form! Do not advocate provocative protests that infringe on other peoples individual liberty or deliberatly insult core religious beliefs.

We are the unknown masses, we are legion, we will eventually win.

Så snakker vi uttalelser fra David Irving.

I følge http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3093380.ece sier han på TV2:

Slik jeg leser disse dokumentene avslører de at to glidefly med britiske kommandosoldater kom til Rjukan 19 november 1942. Det ene glideflyet styrtet, det andre forsvant. Fra det flyet som klarte å lande, ble 20 kommandosoldater arrestert av det norske politiet. Politiet ga britene til tyskerne, og tyskerne henrettet alle sammen

I “SOE in Scandinavia” av Charles Cruickshank (ISBN:0-19-215883-X) står det:

[...] the Combined Operations party (Freshman), which left Wick in Scotland in two aircraft towing gliders. One aircraft and both gliders crashed 100 miles from Vemork. The survivors were captured and shot by the Germans in spite of the fact that they were in uniform.

Det er ingen hemmelighet at politiet i okkuperte Danmark og Norge offisiellt jobbet for okkupasjonsmakten, og at det både fantes entusiastiske nazister og skjulte motstandsmenn i rekkene. At glansbildet vi etter krigen har blitt fortalt i Norge av folk tilknyttet Milorg og resten av den mer offisielle motstandbevegelsen ikke stemmer overens med virkeligheten er en erkjennelse som vi må bruke tid på å la sige inn. Militært var Milorg en ubetydelig organisasjon som Gestapo hadde full oversikt over, men bidro til å begrense rekrutteringen til mer ekstreme (og effektive) motstandsbevegelser, slik som kommunistiske partisaner. At norsk politi kjempet mot norske motstandsfolk og britiske kommandosoldater finner vi mange eksempler på, også i nevnte bok. Den norske sivilbefolkningen var heller ikke samlet i trass mot tyskerne, først da nazistene var på vei til å definitivt tape krigen begynte det å se ut som om alle nordmenn hadde vært innbitte antinazister - skamklippingen av tyskertøser og andre bitre handlinger er typiske for folk som har dårlig samvittighet og gjerne vil demonstrere for naboene at de hater tyskere. Det samme skjedde over hele europa, og er ikke akkurat noe mysterium. Det betyr ikke at nordmenn synes det var greit å være okkupert.

So much to do, so many things to achieve - and all draining back into the sand. Had a cup of coffee by the small pizza bakery next door, after a long Saturday of struggling to get the latest project ready for primetime. Guess I’ll just have to admit defeat there, too. Oh how I’d sacrifice everything I’ve got just to see you smile. But it’s the wrong smile - where did I leave my boots, honey? Soon I can’t take it any more and need to move again. Flowing, wandering, without aim nor cause. For sure, most people are stupid pricks that I’d never want to spend too much time accompanying. Just to sit around and watch the grass grow, clouds whispering past the sky. To tire so soon, ever searching for a simple life.